Den norske modellen for fagopplæring blir sett på som unik. En av årsakene er det sterke trepartssamarbeidet og lærlingordningen. På landsbasis finnes det flere tusen offentlige og private lærebedrifter som bidrar til utdanning og rekruttering av verdifull kompetanse.
Ved innføringen av Reform 94 inngikk partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene en avtale om å øke antallet læreplasser. I dag har omtrent 65 prosent av kommunene fattet politiske vedtak om hvor mange lærlinger de skal ansette i offentlig virksomhet. Likevel er det flere tusen ungdommer som hvert år mangler tilbud om læreplass, og som dermed ikke får mulighet til å fullføre opplæringa på ordinær måte.
Konsekvensen av at yrkesfagelever ikke får fullført sin påbegynte utdannelse er stor for den enkelte elev, men også et stort samfunnsøkonomisk tap for kommunene.
I offentlig sektor er det stort potensiale for å ta inn flere lærlinger, særlig i pleie- og omsorgssektoren. Dette er et samfunnsansvar kommunene og fylket må ta på alvor – en elev uten lærlingplass er en for mye!
AUF i Hedmark mener alle kommuner og fylket må ha ett strategisk arbeid for å få flere lærlinger inn i offentlig sektor. Ingen skal lenger bli stående uten lærlingerplass. Lærlingergarantien skal på plass, og det har både offentlig og privat sektor ansvar for å hjelpe til å innføre!

Magnus Stenseth

AUF i Hedmark

Dagens utvannede ulvesoner er for små og trange. De er særs ubrukelige og det skaper kun misnøye og større problemer enn nødvendig. Ulven vet ikke hvor den skal bevege seg, det finnes ingen oppmerkede grenser i skogen.
De som bor og driver husdyrdrift og jakt innenfor dagens sone, er de store taperne av ulvesona. At kun de som bor i spesielle områder skal bli skadelidende for ulvens herjing er direkte uforsvarlig.
At mennesker blant annet bønder ikke skal ha like forutsetninger for husdyrhold fordi man innenfor dagens ulvesone er nødt til å leve med ulven rundt seg, mens andre utenfor sonen, kan ta den av dage uten store konsekvenser, er helt bort i veggene.
Om man seriøst har ett formål om å ta vare på ulvestammene, så får man gjøre det i hele landet og ikke legge alt ansvar på bøndene i grensetraktene.
Kjerneområder og soner for rovdyr er en kunstig geografisk inndeling som gir en urimelig belastning for enkelt-personer og lokalsamfunn i områdene. Rovdyrbestandenes levedyktighet må vurderes over større områder også gjennom samarbeid med naboland. Bestandene må balanseres mot en aktiv bruk av utmarksressursene.

AUF i Hedmark krever derfor at Ulvesona avvikles og at det legges opp til en ny norsk rovdyrpolitikk.

Magnus Stenseth
AUF i Hedmark

Det er bred politisk enighet om at vi ønsker et inkluderende arbeidsliv her i landet, hvor det finnes plass til alle og hvor det er rom for ulikheter og mangfold. I kommunene bør det dessuten være et mål å føre en representativ ansettelsespolitikk som bidrar til at de offentlige virksomheter gjenspeiler mangfoldet i befolkningen.Dessverre er det fortsatt slik at det finnes en del hindre og barrierer i arbeidslivet, og at disse oppleves å være større for noen enn for andre. Fortsatt er rekrutteringen inn i arbeidslivet skeiv og graden av sysselsetting blant enkelte grupper urimelig lav.Sysselsettingen for mennesker med funksjonsnedsettelser ligger under 45 prosent.
Mangel på arbeidserfaring er ofte det største hinderet for å få jobb.
70 000 funksjonshemmede og kronisk syke uten jobb ønsker seg inn i arbeidslivet.
Sysselsettingen blant minoriteter har bedret seg, men er fortsatt lav og ligger på 69,5 %.Blant de ansatte i utdanning-, helse og omsorgsektoren er kjønnsfordelingen mange steder svært ujevn.AUF i Hedmark mener derfor at rådmennene skal en strategisk plan for rekruttering av ansatte med minoritetsbakgrunn, nedsatt funksjonsevne og underrepresentert kjønn, og man skal følge en målrettet ansettelsespraksis med sikte på at offentlig virksomhet skal gjenspeile befolkninga


Magnus Stenseth

AUF i Hedmark

Søndag 6. februar sier Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, til VG-nett at partiet vil se på mulighetene for å kunne gi innvandrere lavere lønn og å innskrenke deres sosiale rettigheter. Dette forslaget kommer etter at den danske finansministeren søndag la fram et forslag om å innføre en såkalt innslusingslønn for innvandrere. Argumentasjonen til Amundsen er at ved å kunne gi lavere lønn til innvandrere som “ikke er ferdig integrert” så vil det bli mer attraktivt for arbeidsgivere å ansette innvandrerne. Dette mener vi at er et meget uverdig og lite godt alternativ til integreringspolitikk, og ikke minst i strid med prinsippet om “lik lønn for likt arbeid”. Det er ikke her snakk om innvandrere som har fått praksisplass gjennom NAV, men om voksne mennesker som har krav om jobb på lik linje med etniske nordmenn og samme lov skal gjelde for alle. Vi mener Amundsens forslag er fordomsfullt og oser av hverdagsrasisme, og synes det er bekymringsverdig at man i 2011 kan mene at enkelte mennesker ikke får lov til å ha de samme rettighetene som andre fordi de ikke er født og oppvokst i Norge.

Og hva mener Amundsen med “ikke ferdig integrert”? Integrering handler om at innvandrere blir en del av samfunnet, og vi mener på dette grunnlaget at det å komme seg ut i arbeid er en viktig del av integreringsprosessen. Som LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken, også sier er lønnen avtalefestet gjennom tariffavtalen, og er derfor en rettighet for alle, ikke bare for noen. Dette er en rettighet arbeiderbevegelsen har jobbet frem gjennom mange år, og det er en viktig rettighet som fremmer lik lønn for likt arbeid og hindrer sosial dumping som Amundsen tydelig ikke er spesielt opptatt av, om man legger uttalelsene til VG-nett til grunn.

Vi kan ikke tolerere at man i 2011ønsker å innføre en politikk hvor Ali blir ansatt fordi han er billigere arbeidskraft enn Per, selv om han gjør en minst like god jobb. Likestilling handler ikke bare om forholdet mellom menn og kvinner, men gjelder like muligheter og rettigheter mellom alle grupper i samfunnet.

Nadja Ludvigsson og Elisabeth Dreyer Sidselrud