1:    Det fagorganiserte samfunnet

Det norske fagorganisasjonssamfunnet er svært viktig i det som kalles den nordiske modellen. Denne modellen er kjennetegnet av fredelig løsning av konflikter, likhetstankegang, en sterk velferdsstat og fravær av dype motsetninger. AUF i Oppland er en varm forsvarer av denne modellen.

1.1     Fagorganisasjonenes posisjon i samfunnet

Fagorganisasjoner har en sterk posisjon i det norske samfunnet, men denne posisjonen blir stadig utfordret. Foruten den naturlige motvekten arbeidsgiverorganisasjonene utgjør har vi i løpet av de siste tiårene fått en del populistiske strømninger som ønsker å svekke arbeidstakernes rettigheter. Dette er viktig å motarbeide for å sikre et trygt og stabilt arbeidsliv som inkluderer alle.

Det er viktig at arbeidstaker- og arbeidsgiversiden samarbeider tett for å sikre en felles forståelse som balanserer forholdet mellom arbeidstakernes velferd og bedriftenes styrke i konkurranseutsatt sektor.

Fagforeninger av en viss størrelse har også et tett samarbeid med de folkevalgte. For eksempel samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet. På den ene siden vil fagorganisasjoners samarbeid med politikere tilføre folkevalgte ekspertise de ellers ikke har tilgang til. På en annen side får de folkevalgte en mulighet til å påvirke organisasjonene til å ta et helhetlig samfunnsansvar.

AUF i Oppland mener

-      At et konstruktivt samarbeid mellom fagorganisasjoner og de folkevalgte er positivt for samfunnet.

1.2     Det skal være enklere å fagorganisere seg

Det er viktig at norske arbeidstakere fortsetter å fagorganisere seg slik som mange gjør i dag, og derfor det viktig at terskelen for å gjøre dette er så lav som mulig. Fagorganisering ses på som en selvfølge for mange av oss, men allikevel er det altfor mange som ser på dette som kun et trekk i fra lønnslippen. Det er derfor ytterst viktig at det opplyses godt om hvilke rettigheter man gir både seg selv og andre ved å fagorganisere seg.

AUF i Oppland mener derfor det må stilles krav til alle tillitsvalgte i fagbevegelsen om opplysning til alle ansatte, og mulighet til kursing om hva fagorganisering faktisk er og betyr for fellesskapet. I tillegg må også bedriftene se viktigheten av at arbeidstakerne fagorganiserer seg, og gi god informasjon ved blant annet nyansettelse.

AUF i Oppland mener:

-      At det skal bli enklere å fagorganisere seg.

-      At det må stilles krav til tillitsvalgte i fagbevegelsen om opplysning til alle ansatte.

1.3     Fagorganisering av ungdom

Det er de som i dag er lærlinger og studenter som senere skal utgjøre arbeidskraften i Norge. AUF i Oppland mener derfor det bør være et økt fokus på fagorganisering av ungdom, og denne jobben må gjøres av både fagbevegelse og næringslivet.

Ungdom ser ikke alltid på det å fagorganisere seg som en selvfølge, slik som mange av de i generasjonen før oss gjør. Det er derfor viktig med opplysning og tilstedeværelse i fra fagorganisasjonene der hvor ungdom er. En av årsakene til at AUF i Oppland mener det er så viktig med fagorganisering av spesielt ungdom, er for å beholde det gode klimaet man har mellom partene i arbeidslivet i Norge, dersom dette skal opprettholdes er man avhengig av at arbeidstakere fortsetter å fagorganisere seg.

AUF i Oppland mener:

-      Det må være mer fokus på fagorganisering av ungdom.

1.4     Miljø vs. arbeidsplasser?

Konflikten mellom miljøhensyn og hensynet til arbeidsplasser har vokst de senere årene, og kampen for og i mot oljeutvinning i nord har tilspisset denne debatten ytterligere. AUF i Oppland mener derimot at disse to faktorene ikke nødvendigvis trenger å være i konflikt med hverandre. I tillegg er arbeid og inntekt en forutsetning for å være miljøbevisst.

Det kan skapes arbeidsplasser samtidig som man jobber for miljøet. Dette kan man gjøre ved å tenke langsiktig, vi trenger nye arbeidsplasser i Norge som ikke baserer seg på oljeindustrien. Forskning og utvikling av ny teknologi kan bidra til dette, noe som igjen kan skape nye og flere arbeidsplasser.

En viktig felles satsning når det kommer til arbeid og miljø er blant annet grønn økonomi og grønne arbeidsplasser. Både produksjon og produkt skal være miljøvennlig. En grønn økonomisk utvikling er AUF i Opplands holdning i spørsmålet om arbeid kontra miljø.

AUF i Oppland mener derfor

-      at det er viktig å ikke stille arbeidsplasser opp mot miljøet, begge deler skal prioriteres.

2:    Norsk arbeidsliv

Arbeiderbevegelsens kamp for et anstendig arbeidsliv har resultert i at norsk arbeidsliv er et godt sted å være. Likevel finnes det fortsatt utfordringer, spesielt knytta til ungdom i arbeidslivet og de som lider under såkalt ufrivillig deltid. AUF i Oppland ønsker nye reformer – kampen for et anstendig arbeidsliv fortsetter.

2.1  Lærlinger

Det å være lærling gir helt egne utfordringer; man er på vei inn i arbeidslivet samtidig som man avslutter sitt utdanningsløp. Samfunnet i dag belønner gjerne de som velger å ta høyere utdanning, og det er noe våre forgjengere i arbeiderbevegelsen har jobbet hardt for. Alle skal ha lik mulighet til å ta høyere utdanning. Dette ser nå ut til å ha gitt den uheldige virkningen at yrkesfagene blir mindre anerkjent, og at det blir en slags ”B – utdanning.” Slik ønsker ikke AUF i Oppland at samfunnet skal være, og derfor er det viktig å styrke yrkesfagene i årene framover.

Din innsats i arbeidslivet skal være like mye verdt om du har gått på yrkesfag eller tatt høyere utdanning. Derfor må yrkesfagenes status og rykte forbedres. I tillegg er det viktig at lærlinger tilkjennes de samme rettighetene som studenter og andre som er under utdanning har. Slik det er i dag har ikke de som går på yrkesfag rett til å fullføre sin utdanning, fordi de ikke er garantert lærlingplass. AUF i Oppland mener dette er uholdbart, og ønsker derfor at retten til lærlingplass blir lovfestet.

AUF i Oppland krever derfor at:

-         Retten til lærlingplass lovfestes

-         Lærlinger gis samme rabatter og rettigheter som andre studenter

-         Opplæringskontorene styrkes for å sikre at arbeidsgiver overholder lærlingens rettigheter

-         I offentlige anbudsprosesser settes det krav om at lærlinger skal delta i arbeidet.

2.2  Rettigheter og plikter i arbeidslivet.

En av de største utfordringene ungdom har, er å mestre overgangen fra skolegang til å etablere seg på arbeidsmarkedet. Det er et samfunnsansvar å legge til rette for at alle ungdommer skal klare denne overgangen på en god måte. Både private og offentlige virksomheter må få økt bevissthet om det ansvaret de har for å bidra til at unge mennesker får nødvendig arbeidserfaring, og utvikler de kompetanser som skal til for å etablere seg i arbeidslivet.

Alle arbeidsgivere har et ansvar for å gi ungdom best mulige erfaringer med arbeidslivet. Mange ungdommer arbeider deltid og i midlertidige stillinger. Det er viktig å opprettholde og styrke rettsvernet til disse gruppene, slik at de blir sikret et godt arbeidsmiljø og en akseptabel lønn.

Ungdom har spesielle behov når det gjelder å lære de normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Et stort antall mangler kunnskap om sine rettigheter, slik at de lettere aksepterer ulovlige arbeidsforhold. Et eksempel er at mange for eksempel arbeider uten en skriftlig arbeidskontrakt. Dette forsterkes også ved at andelen av unge som er fagorganisert er vesentlig lavere enn gjennomsnittet. Det er viktig at videregående skoler og arbeidsgivere i større grad informerer ungdom om deres rettigheter og plikter i arbeidslivet. På den måten kan de få styrket mulighetene til å utvikle kompetanse som medfører at ungdom klarer overgangen fra skolegang til yrkesliv på en positiv måte.

Arbeidsmiljøloven har regler som skal verne om blant annet arbeidstakeres rettigheter, hvor det også finnes særregler for barn og ungdom. De skal særlig verne dem mot forhold ved deres arbeid som kan skade deres sikkerhet, helse eller fysiske og psykiske utvikling eller som kan virke uheldig inn på skolegangen. Disse bestemmelsene er ofte lite kjent blant arbeidsgivere. Av den grunn trenger vi en bedre oppfølging av unge mennesker i arbeid for å avdekke ulovelige arbeidsforhold.

AUF i Oppland krever derfor:

-          Bedre kontroll av ungdom i arbeid for å sikre at deres interesser og rettigheter blir ivaretatt­­.

-          Styrket veiledning og rådgivning til unge mennesker angående deres rettigheter og plikter som arbeidstakere.

-          Øke andelen ungdom som er fagorganisert

2.3  Kampen mot ufrivillig deltid

Ufrivillig deltid rammer spesielt kvinnedominerte yrker, som omsorgssektoren, barnehagesektoren, renholdssektoren og lignende. Det ligger ofte et stort ansvar på offentlig sektor for å kunne bekjempe denne problematikken, og det har blitt gjennomført en del forsøk for å bekjempe ufrivillig deltid. En løsning kan være å øke grunnbemanningen for å få turnuser til å balansere bedre, og gi større rom for å utvide stillinger. Dette har også vist seg som et effektivt tiltak mot høyt sykefravær.

Midlertidige ansettelser påvirker også bruken av deltidsstillinger innenfor offentlig sektor, siden man da gjerne får en fast prosent stilling for en gitt periode (såkalte engasjementsstillinger). Den prosenten man får i fast stilling er da gjerne ikke 100%, og ansettelsen gjelder f. eks kun for en periode på noen måneder eller ett år. Dette gir stor usikkerhet for de ansatte, og skaper en spent arbeidshverdag. I følge arbeidsmiljøloven kan man ikke benytte seg av midlertidige ansettelser dersom behovet for stillingen viser seg å være permanent, da har man krav på fast ansettelse. Denne reglen overholdes derimot ikke alltid.

AUF i Oppland krever derfor at:

-         Alle skal ha krav på full stilling

-         Prosjekter rettet mot ufrivillig deltid videreføres

-         Offentlig sektor pålegges å jobbe aktivt med problematikken

-         Midlertidige ansettelser skal kun benyttes dersom det er nødvendig, og de faktisk er midlertidige

2.4  Sommerjobb

Ungdom må ha mulighet til å kunne få seg sommerjobb, det kan være at de trenger den jobben på grunn av økonomi i hjemmet eller fordi de ønsker å få relevant praksis i forhold til den utdanningsretningen de har valgt. AUF i Oppland mener at alle ungdommer har godt av å prøve seg i arbeidslivet i en sommerjobb, før de kommer ut i arbeidslivet for alvor. Kjennskap til hvordan norsk arbeidsliv fungerer er en viktig erfaring.

Men da må vi sikre ungdoms arbeidsrettigheter og sørge for at de får en arbeidsavtale. LOs sommerpatrulje reiser rundt og kontrollerer arbeidsplassene og sørger for at ungdom får det de har krav på. Sommerpatruljen har likevel for liten kapasitet til å besøke alle ungdommer som er i sommerjobb, og langt fra alle suspekte virksomheter. LOs sommerpatrulje burde derfor styrkes.

AUF i Oppland mener også det er viktig at kommunene våre tilbyr noen sommerjobbstillinger hvert år. Dette kan være vikar som bibliotekar, gartnerarbeid, kontorassistent og lignende. På denne måten vil sommerjobber i offentlig sektor også bli tilgjengelige.

AUF i Oppland krever derfor:

-         At LOs sommerpatrulje videreføres og styrkes.

-         At alle norske kommuner tilbyr et visst antall stillinger til sommerjobb for ungdom hvert år.

2.5  Frikortgrensa/inntektsskatt.

AUF i Oppland mener alle innbyggere i Norge skal bidra til det store spleiselaget som velferdsstaten er. Men det er viktig at prinsippet om å yte etter evne følges. Vi har i dag en frikortgrense på 39 997 kroner, slik at alle som tjener mindre enn dette slipper å betale skatt. AUF i Oppland mener frikort-ordningen er fornuftig, men ønsker at frikortgrensa skal økes ytterligere. Mange ungdommer er nødt til å ha en jobb etter skoletid for å kunne betale utgiftene sine. Da er 39 997 kroner litt lite. Så fort man tjener 39 998 kroner må man skatte av hele beløpet. Dersom frikortgrensa økes er det også mindre sannsynlighet for at ungdom velger å jobbe ”svart”. I tillegg er det viktig at frikortgrensa indeksreguleres hvert år.

AUF i Oppland mener at alle innbyggere i Norge skal bidra til det store spleiselaget som velferdsstaten er, og mener at prinsippet om å yte etter evne følges. Et høyt skatte- og avgiftsnivå er nødvendig for at vi fortsatt skal ha et velfungerende velferdssamfunn, og AUF i Oppland mener derfor at regjeringen må heve skattenivået i Norge. Det er i dag "låst" på 2004 - nivå, noe AUF i Oppland mener er en dårlig politikk. Skattenivået må økes, og da må spesielt de med svært høye inntekter betale mer enn hva de gjør i dag. Skatt skal allikevel ikke svi mest for de som har minst. AUF i Oppland krever derfor at frikortgrensa skal tilsvare folketrygdens grunnbeløp (1G). Økt frikortgrense skal ikke føre til økt skatt for lavtlønte.

AUF i Oppland krever derfor:

-         At frikortgrensa tilsvarer folketrygdens grunnbeløp (1G).

-         At regjeringen hever skattenivået.

3:   Inkluderende arbeidsliv

AUF i Opplands visjon er et arbeidsliv som har rom for alle typer mennesker, der hver enkelt yter etter evne og får etter behov. Oppbyggingen av velferdsstaten og Arbeiderpartiets arbeidspolitikk etter krigen har i stor grad lagt til rette for dette. Likevel er det rom for forbedringer. Norsk arbeidsliv må bli mer inkluderende – alle skal ha mulighet til å leve et anstendig liv.

3.1  Kamp mot arbeidsledighet

For AUF i Oppland er arbeid til alle jobb nummer én. En lav ledighet betyr at flere har en inntekt og færre er avhengig av trygd. Derfor er det lønnsomt for samfunnet å få folk i jobb. Samtidig er det grunnleggende for den enkelte for å unngå et liv i fattigdom. Staten må derfor drive en ekspansiv finanspolitikk i perioder med lavkonjunktur. I perioder med høykonjunktur må staten ta inn en del av overskuddet for å ha penger på bok til dårligere tider.

Regjeringen må satse enda sterkere på tiltak som opprustning av offentlige bygg og bygging av infrastruktur. Særlig burde det satses på storstilt opprustning av jernbanenettet, og tilrettelegging for høyhastighetsbane. Dette er tiltak som vil gi arbeidsplasser til mange, både på kort og lang sikt.

AUF i Oppland mener arbeid til alle er det viktigste målet vi kan sette oss. En jobb er viktig av mange grunner: det er veien ut av fattigdom, hverdagen blir mer meningsfull og du har et sosialt miljø rundt deg. For å få ned antall fattige må vi gjøre det vi kan for å få ned arbeidsledigheten.

For å oppnå lav arbeidsledighet, og høy sysselsetting er det sentralt med en god og forsvarlig finanspolitikk. Denne trenger en sterk fordelingsprofil, med sosialdemokratiske verdier.

AUF i Oppland mener:

-         Arbeid til alle er jobb nummer én.

-         Det burde satses sterkere på opprustning av offentlige bygg og bygging av infrastruktur.

-         Det å få folk i arbeid er det fremste tiltaket for å løfte mennesker ut av fattigdom.

3.2  Sjukefravær og rehabilitering

Sykefraværet øker dramatisk. Langvarig sykdom er vanskelig for den enkelte som blir rammet, og det er ulønnsomt for samfunnet. Derfor er det viktig for AUF i Oppland at Norge gjør grep for å få flere tilbake i arbeidslivet. Samtidig er det viktig å presisere at ingen arbeidstakere skal skamme seg over å være hjemme fra jobb når de er syke.

AUF i Oppland mener vi må gjøre arbeidslivet mer inkluderende, slik at vi klarer å utnytte potensialet vi har i befolkningen. Det er viktig å sørge for at færre faller utenfor arbeidslivet. Det er et kjent faktum at økt trivsel kan være en faktor som får ned sykefraværet.

Arbeidsmarkedet må bli mer fleksibelt, og det må åpnes for lavterskeltilbud for de som trenger det. Det er viktig at folk jobber så mye de klarer, selv om de ikke klarer å jobbe fulltid. Arbeidstiden skal kunne tilpasses dersom dette kan få sykemeldte personer tilbake i arbeid.

Mange tar til ordet for å se til Sverige. Den borgerlige regjeringen i Sverige har innført et system som gjør det vanskeligere og tyngre for den enkelte arbeidstaker å være syk. AUF i Oppland mener det er feil å gjøre grep som fører til et mer brutalt arbeidsliv, der syke arbeidstakere blir mistenkeliggjort. Derfor blir det feil å bruke forhåndsbestemte sykmeldinger knyttet til hver enkelt diagnose framfor en individuell vurdering. Alle tilfeller må vurderes spesielt.

Danmark har en ordning med karensdager, som innebærer at det går et visst antall dager fra man blir syk til ordningen med sykepenger slår inn. Norge har ikke karensdager i dag, men krefter på høyresiden ønsker å innføre en slik ordning også i Norge. AUF i Oppland mener dette vil føre til et mye tøffere arbeidsliv for den enkelte, i tillegg til at statistikken viser at ordningen virker mot sin hensikt: i Danmark har sykefraværet økt etter karensdager ble innført.

AUF i Oppland mener:

-         Retten til å være hjemme ved sykdom må fredes.

-         Det må tas et krafttak for å få ned sykefraværet.

-         Arbeidslivet må bli mer inkluderende, for å få flere til å trives på jobben.

-         Det må åpnes for mer fleksible arbeidstider, slik at folk har mulighet til å bidra selv om de ikke kan jobbe fullt.

-         Det er feil å se på Sverige som et forbilde.

-         At det ikke skal innføres karensdager i Norge.

3.2.1 Tiltak mot høyt sykefravær

6 – timersdagen/30 –timers uke blir stadig nevnt som et tiltak for å få ned sykefravær og for å bedre generelle arbeidsforhold. Man kan vise til vellykkede prosjekter, men mindre vellykkede eksempler finner man også. Statistikken kan brukes i den retningen man selv ønsker.

AUF i Oppland mener det helt klart må skje endringer i arbeidslivet, spesielt med tanke på å få ned sykefraværet i Norge. Det er en rekke tiltak og muligheter til å løse utfordringene på en annen og bedre måte enn å innføre 6-timers dagen/30 timers uke. Kommuner og bedrifter må gjennomføre flere ulike forsøk for å få til dette på langsikt, for å bedre vilkårene i arbeidslivet og for å bidra til et lavere sykefravær.  

Innføringen av en 6-timers dag/30 timers uke vil kreve mye økonomisk, og det vil kreve mer av arbeidstakerne også på sikt. Det blir stadig færre som går ut i arbeidslivet, men stadig flere som pensjonerer seg. Norge kommer til å bli kritisk avhengig av arbeidsinnvandring og arbeidspresset kommer til å bli stort, dersom vår egen befolkning ikke kan bidra fullt ut. Det må kunne være løsninger slik at alle kan inkluderes og få bidratt i arbeidslivet, men hovedregelen bør ligge der den ligger i dag.

AUF i Oppland mener derfor at det på nåværende tidspunkt helt klart må skje en omlegging av arbeidslivet, blant annet for å få en nedgang i sykefraværet, men med de kunnskapene man besitter i dag, er ikke 6-timersdagen veien å gå på generelt grunnlag. Tiltak som f. eks bør vurderes videre utredet er muligheten til 365 egenmeldingsdager, viser til prosjekt i Mandal kommune som har vært særdeles vellykket. Det må også bli et økt fokus på å ha en sterk grunnbemanning, spesielt innenfor helsesektoren, noe som vil gi et mindre arbeidspress og da på sikt føre til færre sykemeldte.

AUF i Oppland mener derfor:

-          Vi ønsker å sette i gang ulike prosjekter som kan føre til nedgang i sykefraværet. For eksempel prosjekter som ”365 egenmeldingsdager” skal utredes og nøye vurderes.

-          Det må fokuseres på å øke grunnbemanningen, spesielt innenfor helsesektoren. Dette krever en styrket kommuneøkonomi.

3.3  IA-avtalen

IA-avtalen skal evalueres i løpet av våren 2010. Denne avtalen skulle ifølge LO redusere sykefraværet med 20 %, øke sysselsettingen blant funksjonshemmede og heve den gjennomsnittlige avgangsalderen fra yrkeslivet. Det har ikke vært tilfelle: sykefraværet har økt med 11% fra tredje kvartal i 2008 til tredje kvartal i 2009. Likevel mener AUF i Oppland at en avtale i arbeidslivet er en forutsetning for å få resultater. Derfor støtter vi opp om at IA-avtalen skal reforhandles.

Den nye avtalen må bli langt mer forpliktende. Det er også viktig at regjeringen følger opp med midler til å iverksette de nødvendige tiltakene. Sist var regjeringen med på å iverksette avtalen, men det var dårligere med oppfølging og i gjennomføringen. Samtidig er det viktig at arbeidstakernes rettigheter ikke svekkes.

Særlig minoriteter sliter i arbeidslivet. AUF i Oppland mener vi må gjøre en ekstra innsats for å inkludere innvandrere, funksjonshemma, LHBT-mennesker og andre som av ulike grunner har større utfordringer. Noen arbeidstakere lider også under å være dobbelt diskriminert, særlig kvinner, innvandrere og homofile arbeidstakere. Disse gruppene kan være stigmatisert både pga kjønn, etnisitet og/eller seksuell orientering. AUF i Oppland vil intensivere arbeidet mot alle former for diskriminering, og slå ned på diskriminering i arbeidslivet.

AUF i Oppland vil:

-          Reforhandle IA-avtalen for å få inn bestemmelser som sikrer et mer åpent og inkluderende arbeidsliv.

-          At denne avtalen blir mer forpliktende, samtidig som arbeidstakernes rettigheter ikke svekkes.

-          Arbeide med holdningsskapende arbeid for å synliggjøre og motarbeide strukturer og kulturer som fører til forskjellsbehandling i arbeidslivet

3.4  NAV

Det vil alltid være en del utfordringer forbundet med en fusjon, og i denne sammenhengen ble to offentlige forvaltningsorgan fusjonert sammen for å kunne tilby bedre tjenester enn tidligere. Dørterskelen skulle bli lavere.

Kommunal og statlig sektor er til sammen landets største arbeidsgiver, og viktigste leverandør av tjenestetilbud til innbyggerne. NAV-reformen har mange steder fungert godt, men det gjenstår mange utfordringer som må løses. Problemet med at det er både statlige og kommunalt ansatte innenfor en enhet skaper konflikter i forhold til lønn og andre rettigheter som er ulike. Dette må på sikt løses.

AUF i Oppland mener at utfordringene NAV som organisasjon måtte stå ovenfor i flere år framover, ikke må stå i veien for tjenestetilbudet som skal ytes til kundene. Organisasjonsflokene må løses opp i snarest, slik at alle NAV kontorer kan bli det de var tenkt til å bli: en trygg dør å gå inn i.

AUF i Oppland krever derfor:

-         At NAV ikke reverseres, men systemene må forbedres.

-         En gjennomgang av organiseringen av NAV med sikte på at det skal bli et system som er enkelt å forholde seg til for brukerne.

3.5  Pensjon

Folketrygden er grunnlaget for en trygg alderdom. Den sikrer alle rett til pensjon og utjevner sosiale forskjeller. I tillegg kommer tjenestepensjonsordninger som er betalt av arbeidsgiver, samt individuelle pensjonsordninger.  AUF i Oppland mener at folketrygden fortsatt skal drives og styres av det offentlige, og er negative til alle former for privatisering. AUF i Oppland ønsker en rettferdig reform av pensjonssystemet. Spesielt viktig er det å sikre tjenestepensjon til alle og kvinners rett til god pensjon.

Det er viktig at pensjonsopptjening og utbetaling ligger fast over tid, slik at unge arbeidstakere i dag kan vite med trygghet hva som venter dem i alderdommen. AUF i Oppland er derfor tilhengere av brede forlik når det gjelder pensjon.

Det er altfor få unge i dag som tenker på hvordan de skal greie seg når de går av med pensjon, men dette kan bli serdeles viktig skal vi sikre oss en god alderdom. AUF i Oppland mener det er feil at vi som er unge i dag vil få svekkede rettigheter i forhold til pensjon, og at vi i hovedsak vil måtte basere oss på vår egen private pensjonssparing når vi går av med pensjon. Vi vil også måtte stå i jobb lenger enn i dag, noe som ikke er galt i seg selv, men det må tas hensyn til at enkelte vil være nødt til å gå av med pensjon før fylte 67 år, og AUF i Oppland mener det da er urimelig at man vil tape serdeles mye penger pga. dårlig helse, sykdom e.l.

Da man innførte AFP ordningen var den ment til å gjøre det lettere for de med tunge fysiske og/eller psykiske yrker å gå av med pensjon i tidlig alder. Ordningen gjelder i dag derimot alle, noe som gjør dette svært dyrt, i tillegg til at samfunnet mister mye verdifull arbeidskraft tidligere enn hva som er nødvendig. AUF i Oppland mener derfor at det i framtiden fortsatt skal være en AFP ordning, men at retten til å gå av ved fylte 62 år skal forbeholdes de med tunge fysisk og/eller psykisk belastende yrker.

AFP-pensjonister kan i dag ha en årlig inntekt på 15 000 kroner uten avkorting i pensjon. AUF i Oppland synes denne grensen er svært lav, og ønsker at den økes til det samme beløpet som frikortgrensa. AUF i Oppland mener systemet må legge til rette for at de som ønsker gradvis nedtrapping av yrkeslivet skal få lov til det.

I dag har ikke studenter og vernepliktige pensjonsopptjening. Dette gjør at alle som tar høyere utdanning og alle som avtjener førstegangstjeneste ”mister” flere år i opptjeningen av pensjonspoeng. Dette mener AUF i Oppland er urettferdig. AUF i Oppland krever derfor pensjonsopptjening for studenter og vernepliktige.

AUF i Oppland mener det er viktig at ansatte i privat sektor får like gode vilkår som ansatte i offentlig sektor.

AUF i Oppland krever:

-         At folketrygden fortsatt drives av det offentlige

-         At det gjennomføres brede forlik i pensjonspolitikken

-         At AFP-ordningen skal forbeholdes de med tunge fysisk og/eller psykisk belastende yrker.

-         At inntektsgrensa for AFP-pensjonister økes til det samme som frikortgrensa.

-         At det i større grad legges til rette for å kombinere arbeid og pensjon.

-         Opptjening av pensjonspoeng for studenter og vernepliktige.

-         At ansatte i privat sektor må få like gode pensjonsvilkår som ansatte i offentlig sektor.

3.6  Et likestilt arbeidsliv

AUF i Oppland sitt mål er et arbeidsliv der kvinner og menn er likestilte på alle områder. Selv om det er gjort framskritt på flere områder, for eksempel når det gjelder rett til barnehageplass, likere fordeling av foreldrepermisjon og likestilling av skift og tredelt turnus, er det et godt stykke igjen til reell likestilling og likelønn.

Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked, og kvinners arbeid er fremdeles verdsatt lavere enn menns. Kvinner jobber oftest i områder med slitende arbeid - både fysisk og psykisk, og som ikke har fokus på helse, miljø og sikkerhet. Lidelser som muskel- og skjelettplager, som er særlig utbredt i
kvinnedominerte sektorer som helse- og omsorgssektoren og i renholdsbransjen, er imidlertid ennå ikke anerkjent som yrkesskade. Skal vi få til et likestilt arbeidsliv, kreves det et sett av tiltak, og full oppslutning om både mål og midler hos myndighetene og arbeidsgiverne Som ivaretar menn og kvinners muligheter til bedre å ivareta forholdet mellom arbeidsliv og privatliv.

Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for likestilling og for å kunne gjøre frie valg.

Mange kvinner jobber fremdeles ufrivillig deltid. Mange har også ofte en løsere tilknytning til arbeidslivet fordi de kun blir tilbudt midlertidige tilsettinger, tilkallingskontrakter og så lav deltid at de må ha flere jobber for å tjene nok til livets opphold. De blir ikke tilgodesett med kompetanseutvikling og avansement og blir hengende etter i lønnsutviklingen. Slike arbeidsforhold kombinert med lav kvinnelønn forsterker tradisjonell arbeidsdeling i familien.

Kvinner tar fremdeles hovedansvaret for husarbeid og omsorgoppgaver i familien, og diskrimineres for fravær fra arbeidslivet.

AUF i Oppland mener:

-         Rett til heltid skal lovfestes og arbeidsgiverne skal ansvarliggjøres mer, både i privat og offentlig sektor.

-         Foreldrepermisjon skal utvides til 52 uker, og i tillegg styrke kvinners vern og medforelders selvstendige rettigheter.

-         Kvinners lønnsutvikling sikres best gjennom sentrale forhandlinger og forbedret treffsikkerhet for virkemidler i forhold til likelønn. Ved fremtidige tariffoppgjør etableres ordninger som sikrer lavlønte lavlønnstillegg.

-         At kvinner må oppfordres til å søke lederposisjoner.

-         Arbeidsgiverne også må bidra positivt for likelønn, ikke minst i forhold til de mannlige, høgere lønte funksjonærenes og ledernes lønnsutvikling.

-         Iverksetting av en rekke tiltak for å utligne kjønnsdelingen i utdanning og yrkesliv.

-         Tilgang til etter- og videreutdanning og uttelling for så vel formal som realkompetanse må styrkes innenfor flere kvinnedominerte yrkesgrupper.

-         Kontantstøtten må avvikles, for å fremme yrkesdeltakelse, integrering og likestilling, særlig blant minoritetskvinner.

4:    Ta hele landet i bruk!

AUF i Oppland ønsker en arbeidspolitikk som legger til rette for at hele landet blir tatt i bruk, slik at vi kan nyttegjøre oss de ressursene vi har. Dette oppnås best ved at staten fører en aktiv distriktspolitikk kombinert med et aktivt statlig eierskap i viktige deler av næringslivet.

4.1 Statlig eierskap

Staten har i dag eierinteresser i 80 selskaper, noe som innebefatter mer enn 280 000 ansatte. AUF i Oppland mener statlig eierskap er viktig med bakgrunn i den store betydningen mange selskaper med statlige eierandeler har i Norge. Det forvaltes store økonomiske verdier på vegne av fellesskapet gjennom de statlige eide selskapene. Åpenhet rundt de statlige eierskapene er viktig, slik at eierskapet forvaltes og organiseres på en ryddig måte.

Regjeringens eierskapspolitikk er i dag med et langsiktig perspektiv, og staten skal bidra til selskapenes langsiktige vekst og industrielle utvikling.

Arbeidstakernes rettigheter må være hovedprioriteten, og staten må være en garantist for ryddige arbeidsforhold i de selskapene hvor man har eierinteresser. AUF i Oppland ser på dette som ett ufravikelig krav når man sitter som eier, bedriftens interesser i forhold til fortjeneste, profitt og marked kommer i andre rekke i forhold til arbeidstakerne.

Utvikling av ny teknologi kan også påvirkes av statlig eierskap. Oljeeventyret tar en dag slutt, og da må vi finne nye løsninger for å holde Norge i gang. Ny teknologi kan skape nye arbeidsplasser, og det kan bidra til å løse klimaendringene. Dette er to viktige faktorer, som AUF i Oppland mener kan påvirkes av et aktivt statlig eierskap.

Distriktspolitisk er det også viktig med et godt statlig eierskap. Det er mange kommuner i dag som sliter med en sterk befolkningsnedgang, blant annet begrunnet i mangel på arbeidsplasser generelt, men også kompetansearbeidsplasser. AUF i Oppland mener derfor det er viktig at staten er en pådriver for å opprette flere arbeidsplasser også ute i distriktene, gjennom sine eierinteresser i ulike selskaper.

AUF i Oppland mener:

-         At et aktivt statlig eierskap er positivt.

-         At staten må være garantist for ryddige arbeidsforhold i de selskapene hvor man har eierinteresser.

-         At det statlige eierskapet må brukes til å utvikle ny teknologi for å skape framtidas arbeidsplasser.

-         At staten må være en pådriver for å opprette flere arbeidsplasser i distriktene.

4.2  Næringslivet

Distrikts-Norge har andre utfordringer i forhold til arbeidsplasser og næringslivet i forhold til større byer. AUF i Oppland mener at industri og landbruk er sektorer som er særdeles viktige for Opplandssamfunnet, og utviklingen av disse sektorene er avgjørende for utviklingen av distrikts-Norge. Innovasjon Norge er en aktør som spiller en stor og viktig rolle i forhold til å holde hjulene i gang for mange små og mellomstore bedrifter, men allikevel skulle de ha hatt mulighet til å kunne bidra i større grad enn hva de får gjort med sine midler og regelverk i dag. AUF i Oppland mener derfor at satsning på Innovasjon Norge som utviklingsaktør er veldig viktig.

Vi ser også at landbruket i den senere tiden har blitt preget av nye konsepter og nisjer, dette er en positiv utvikling, men AUF i Oppland mener det også må legges til rette for å kunne drive tradisjonelt landbruk i Norge. Det skal være mulig å eie et lite småbruk med litt tilhørende skog, uten å gå i underskudd hvert år.  Bevaring av bruk som har vært i familien lenge bør vektlegges på en positiv måte, og det skal være muligheter for å ha dette som en hobby man ikke taper penger på. Dette vil gi et større miljø, og bidra til å skape levende bygder mener AUF i Oppland.

AUF i Oppland mener:

-         Satsning på Innovasjon Norge som utviklingsaktør er veldig viktig.

-         Det må legges til rette for å drive tradisjonelt landbruk i Norge.

4.3  Miljøvennlig infrastruktur

Desentralisering av statlige arbeidsplasser er ikke nok. Det skal være mulig å bo i distriktet og jobbe i byen. Det krever utbygging av kollektivtrafikken, slik at det blir lettere å pendle. Veibygging og infrastruktur er viktig for rammebetingelsene for økt sysselsetting. Mange er i tillegg sysselsatt i denne sektoren. AUF i Oppland mener derfor samferdselspolitikken er viktig for å sørge for bosetting og arbeidsplasser i distriktene.

Transport står i dag for 29 prosent av klimagassutslippene i Norge. Det er dermed avgjørende at det tas i bruk flere virkemidler – både tilrettelegging og bergrensning, for å vri transportbruken over på mer klimavennlige transportformer, samt oppnå en reell reduksjon av transportbehovet. Et sentralt mål må være å frikople transportveksten fra den økonomiske veksten. Det må innføres en effektiv avgiftspolitikk som fremhever miljøriktige kjøretøy, og infrastruktur for biodrivstoff må bygges ut.

AUF i Oppland er positive til tiltak som kan redusere biltrafikk og legge til rette for alternative transportformer. Økt satsing på kollektivtransport fremstår som det mest effektive virkemidlet, og på mange områder en forutsetning for å få effekt av andre tiltak. Kombinasjonen av tilretteleggingstiltak for økt kollektivtransport, og begrensningstiltak for biltrafikken, vil gi størst bidrag til reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren. Rundt større byer bør det tas i bruk vegprising.

Et viktig bidrag til reduksjon av klimagassutslippene er å få mer av godstransporten som går over lengre distanser på veg, over på jernbane. I den sammenheng mener AUF i Oppland at tiltak for økt kapasitet for gods på jernbane på prioriteres, blant annet gjennom bygging av nye krysningsspor, forlengelse av korte krysningsspor og bygging av godsterminal på Otta.

Norge er geografisk sett et land med store avstander, noe som innebærer at biltransport er det eneste alternativet for mange. Dette innebærer at økt satsing på et godt vedlikeholdt og effektivt veinett er viktig for landet vårt. Et godt utbygd vegnett er også god distriktspolitikk.

Stamnettet er hovedpulsåren i det norske vegsystemet, som binder landet sammen og knytter Norge til utlandet. Gode og effektive transportkorridorer vil bidra til å sikre både verdiskaping og livskraft i alle deler av landet, og er avgjørende for bosetting og næringsliv i distriktene store deler av landet. Stamvegnettet i Norge spiller en sentral rolle for transporttilbudet regionalt, nasjonalt og for trafikken til utlandet, og må gis høy prioritet.

AUF i Oppland mener:

-         Det er svært viktig å ferdigstille et dobbelsporet jernbanenett for høy hastighet i triangelet Halden-Skien-Lillehammer innen utgangen av perioden.

-         Anbud skal benyttes i mindre grad innenfor kollektivtrafikken.

-         Infrastrukturen skal utvikles som del av et fremtidig høyhastighetsnett, som er tilpasset minst 250 km/t.

-         Det bør etableres flere ekspressbusser på stamvegene med godt utbygde holdeplasser

-         Det må jobbes aktivt for færre ulykker med drepte og skadde på norske veier, bla. gjennom midtdelere i veinettet, gang og sykkelveier og trygge krysningspunkt

-         At en helhetlig arealplanlegging av infrastrukturen og universell utforming er viktig.

4.4  Skatt som distriktspolitikk

Skattepolitikken skal bidra til inntekts- og velstandsfordeling mellom fattig og rik, men AUF i Oppland mener den også må ha som mål å utjevne forskjeller mellom by og land/distriktet. Skattepolitikken skal bidra til målet om spredt bosetning. AUF i Oppland mener ordningen med skattemessige fordeler som i dag gjelder for Nord-Norge må utvides til også å gjelde andre regioner som sliter med tilflytning, slik som Innlandet(Hedmark og Oppland).

Nord-Norge har ekstra barnetrygd, lavere skatt på alminnelig inntekt, lavere toppskatt, ekstra fradrag på skatten, bortfall av forbruksavgift på strøm, bortfall av merverdiavgift på strøm, samt mulighet for nedskriving av gjeld fra Lånekassen.

Det er ikke alltid like lett for distriktskommuner å tiltrekke seg bedrifter til å opprette arbeidsplasser i deres kommune, og siden finanskrisa har mange bedrifter gått konkurs. 50 arbeidsplasser som forsvinner merkes godt i et lite lokalsamfunn, og AUF i Oppland mener det bør satses mer på å få bedrifter til å etablere seg lokalt, blant annet for å kunne bidra til økt tilflytning som igjen gir økte inntekter for kommunene. Et virkemiddel for å få små eller mellomstore bedrifter til å etablere seg i distriktet er å gi dem skattelette for å gjøre det. Dette kan virkelig bidra til å gi distrikts-Norge et skikkelig løft.

AUF i Oppland krever derfor:

-         At ordningen med skatte- og avgiftsmessige fordeler som i dag gjelder for Nord-Norge utvides til å gjelde også andre regioner som sliter med tilflytning, slik som Innlandet.

-         Skattelette til små og mellomstore bedrifter som etablerer seg i distriktet.

5:    Innovasjon og utdanning for framtidas arbeidsliv

Nordmenn må ha noe å leve av også når olja tar slutt. AUF i Oppland mener innovasjon og utdanning er løsningen på dette. Vi veit ikke hvordan framtidas arbeidsliv ser ut, kanskje eksisterer ikke det yrket som er vanligst i 2100 enda.

5.1  Etter- og videreutdanning

I Norge i dag er det mange arbeidstakere som kunne ha hatt behov for videreutdanning, dette kan man finne eksempler på innenfor de fleste yrker. Det er for eksempel viktig at kunnskapsrike lærere også får videreutdanning slik at de kan holde seg oppdatert og lære nye måter å lære bort på og takle nye situasjoner.

Det er også viktig at personer kan videreutdanne seg hvis han/hun på en eller annen måte ikke kan fortsette med de samme arbeidsoppgavene som før. Dette gjelder ofte særskilt de tungt fysisk belastende yrkene som hjelpepleiere, kokker, håndverkere, renholder osv., siden man her ofte får slitasjeskader og ikke lenger klarer å fungere i jobb som tidligere. Da mener AUF i Oppland at du skal ha rett til videreutdanning, og etter det allikevel kunne fortsette i jobben, men med andre arbeidsoppgaver.

Videreutdanning er viktig for deg selv, men også for samfunnet rundt deg. For å få et best mulig resultat er det viktig at du kan bidra på en positiv måte med dine egenskaper og kunnskaper.

Det er også viktig at arbeidslivet utjevner forskjeller, og at folk klarer å stå lengre i arbeid.

Det er viktig at det legges til rette for arbeidsgiverne når noen går ut i utdanningspermisjon. Systemet må finansiere for etter- og videreutdanningen.

AUF i Oppland mener at:

-         Det må satses på etter- og videreutdanning av lærere.

-         Det må satses etterutdanning/omskolering av arbeidstakere som av ulike grunner ikke kan fortsette med de samme arbeidsoppgavene, slik at de fortsatt kan være i arbeid, men med andre oppgaver.

5.2  Praksis inn i skolen

AUF i Oppland vil ha mer praksis inn i skolen. Det er ikke alle som går på ungdomsskolen eller på videregående som er like teoretisk anlagt, og derfor velger mange yrkesfag når de velger utdanningsretning på videregående. En god del ungdom som skal begynne på VG1 velger yrkesfag fordi de vil slippe å analysere dikt og noveller. I dag ser det dessverre ikke slik at du slipper mye av det teoretiske selv om du velger yrkesfag, og dette kan være en av grunnene til at mange dropper ut. Får vi mer praksis inn i skolen kan det være med på å bekjempe det store frafallet vi har i dag.

Frafallsprosenten i videregående opplæring i Oppland har gått ned det siste året, og dette mener AUF i Oppland er positivt. Allikevel er det mye jobb som gjenstår, for frafall er det fortsatt. AUF i Oppland mener derfor at det må til nasjonale retningslinjer som gjør yrkesfagene enda mer praktiske, og som kan gi mer praksis også i opplæringen i ungdomsskolen.  

AUF i Oppland krever:

-         Nasjonale retningslinjer som gjør teoretiske fag i yrkesfagene mer praktiske og gi mulighet for mer praksis i opplæringen i ungdomsskolen.

5.3  Samarbeid mellom næringsliv og skole

Det finnes i dag enkelte skoler som er gode på å knytte næringslivet til seg, og motsatt. Dette er dessverre ikke likt for alle, og det er et fåtall av skoler som har en slik ordning. AUF i Oppland mener dette er noe vi må bli bedre på, både på grunnskolenivå og videregående.

Samarbeid mellom næringsliv og skole kan gi uante muligheter, både for næringslivet, lærere og elever. Næringslivet får et innblikk i framtida gjennom kompetansen elevene måtte ha, lærerne får et innblikk i et arbeidsliv utenfor skolen, noe som kan gjøre de bedre til å gi elevene råd i sine valg av videregående utdanning. Ikke minst kan det gi teoritrøtte elever en mulighet til å få et innblikk i arbeidslivet.

Praksis ute i bedrift kan føre til at eleven kan få en bedre forståelse av teorien som det blir undervist i på skolen, og på den måten økes kanskje elevens lyst til å lære. Dette kan gi økt motivasjon, hindre feilvalg på videregående og øke selvfølelsen til eleven. Det kan også gi viktige kontakter i forhold til senere, da man kanskje skal søke læreplass i en bedrift.

AUF i Oppland mener:

-         Samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes.

5.4  Innovasjon og ny teknologi

Norsk økonomi har siden 70-tallet vært sterkt prega av petroleumsvirksomhet. Men Olje er ingen fornybar ressurs, den vil før eller senere ta slutt, og da må Norge være forberedt på å holde hjulene i gang ved hjelp av andre metoder, og skape nye arbeidsplasser.

Derfor er innovasjon svært viktig. AUF i Oppland mener Norge har mange uutnyttede ressurser, som bare ligger og venter på oss, dersom vi bruker dem riktig. Da er det viktig at det blir bevilget nok midler til forskning og innovasjon. Nye arbeidsplasser må være basert på miljøvennlig virksomhet.

AUF i Oppland mener derfor:

-         Det må komme en storstilt satsning på forskning og innovasjon i Norge for å skape nye arbeidsplasser.

-         At framtidas arbeidsplasser på være basert på miljøvennlig virksomhet.

6:    Det globale arbeidsmarkedet

Globalisering endrer verden fundamentalt. Norge lever ikke isolert i en verden, men er en del av et globalt arbeidsmarked. Gjennom EØS-avtalen kan norske arbeidstakere jobbe overalt i Europa. For at ikke kapitalistklassen skal dominere det internasjonale arbeidsmarkedet må alle verdens arbeidere stå samlet i kampen for et rettferdig arbeidsliv.

6.1  EØS-avtalen og arbeidslivet i Norge

EØS - avtalen inneholder bestemmelser om fri bevegelighet av personer, som danner grunnlaget for arbeidsmarked i EØS - området. I tillegg kommer det bestemmelser som er knyttet til bedring av arbeidstakernes leve – og arbeidsvilkår.

AUF i Oppland mener det er problematisk at EØS-avtalen er bygget på de fire friheter, fri flyt av varer, kapital, tjenester og arbeidskraft. Vår rett til å opprettholde og videreutvikle verdens beste velferdsstat svekkes gjennom stadig nye direktiver.

AUF i Oppland krever derfor:

-         At EØS-avtalen reforhandles.

6.2  Sosial dumping

AUF i Oppland mener kampen mot sosial dumping er svært viktig. Arbeiderbevegelsen kan aldri akseptere at våre arbeidskamerater skal måtte ta til takke med lavere lønn bare fordi de kommer fra et annet land. AUF i Oppland krever derfor at regjeringen tar større grep for å motvirke sosial dumping av utenlandsk arbeidskraft i Norge.

6.3  Internasjonal arbeiderbevegelse

6.3.1 ILO: International labour organization

AUF i Oppland mener det er fundamentalt viktig at arbeidstakerrettighetene blir respektert og etterlevd i alle land. Det er derfor viktig at ILOs konvensjoner blir integrert i regelverket til institusjoner som Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Vi krever lover som garanterer et minimumsregelverk for alle arbeidstakere, uansett arbeidsplass.

AUF i Oppland krever:

-         At ILOs konvensjoner blir integrert i regelverket til alle hensiktsmessige internasjonale institusjoner.

6.3.2 ITUC: International Trade Union Congress

ITUC er resultatet av sammenslåingen av Frie Faglige Internasjonale og World Confederation of Labour (WCL) 1. november 2006. ITUC representerer 166 millioner arbeidstakere i 309 medlemsorganisasjoner i 156 land og territorier. Fra Norge er LO, YS og UNIO medlemmer.

Organisasjonen ønsker å endre globaliseringen slik at den blir til fordel for arbeidere verden over. Den ber verdens arbeidere om å stå sammen slik at de blir et middel for en bedre fremtid for hele menneskeheten. Fordi globaliseringen er kapitalismens verk, må også arbeiderklassen være internasjonal.

AUF i Oppland mener norske arbeidere må stå sammen slik målet til ITUC skisserer, for å fremme arbeidsrettigheter internasjonalt. Globaliseringen rammer svært urettferdig, og for AUF i Oppland er det uakseptabelt.

AUF i Oppland mener:

-         Den internasjonale arbeiderbevegelsen må jobbe målrettet for å endre globaliseringen slik at den blir mer rettferdig.

6.3.3 NFS: Nordens faglige samorganisasjon

Nordens Faglige Samorganisasjon(NFS) er et samarbeidsorgan for de faglige hovedorganisasjonene i Norden, som ble etablert i 1972. Til sammen representerer NFS 9 millioner medlemmer. I Norge er LO, UNIO og YS medlemmer av NFS.

AUF i Oppland mener det er viktig at norsk fagbevegelse engasjerer seg spesielt i nordisk samarbeid, fordi dette i enda større grad enn Europa som helhet kan sies å være et felles arbeidsmarked.

AUF i Oppland krever derfor:

-         At NFS styrkes.

6.3.4 TUAC: Trade Union Advisory Comittee to the OECD

TUACs mål er at globale markeder blir balansert med en sosial dimensjon. AUF i Oppland mener at fagbevegelsens arbeid gjennom TUAC er svært viktig, fordi det dreier seg om å påvirke de rikeste landene i verden. I kampen for en mer rettferdig verden, er det nødvendig å påvirke disse.

Etter at den internasjonale finanskrisen rammet verdensøkonomien i 2008 har TUAC jobbet aktivt for mer effektive internasjonale regler for å forme globaliseringen, og at OECD skal finne en synergi mellom å jobbe for arbeidsplasser og bekjempe globale klimaendringer. De har blant annet også jobbet for klausuler når det gjelder barnearbeid og tvangsarbeid i transnasjonale selskaper, arbeidstakernes rolle i statsstyret(korporativ stat). TUAC jobber også for tettere samarbeid mellom ILO og OECD.

Hovedoppgaven til TUAC er å rådgi OECD når det gjelder å gi retningslinjer for transnasjonale selskaper. Transnasjonale selskaper har hovedkontor i ett land, men opererer med underavdelinger i flere land. Disse har et stort ansvar i det globale arbeidsmarkedet, og AUF i Oppland ønsker strengere retningslinjer for hvordan faglige rettigheter blir ivaretatt i transnasjonale selskaper.

AUF i Oppland mener:

-         Arbeider i TUAC er svært viktig for å sikre faglige rettigheter i transnasjonale selskaper.

6.4  Norsk økonomi – en del av verden

Finanskrisa som rammet store deler av verden høsten 2008, viste oss hvor globalisert samfunnet og økonomien har blitt. AUF i Oppland mener det er viktig med folkevalgt styring av økonomien, og at kampen mot arbeidsledighet skal komme i første rekke.

Land som har felles valuta har også en felles sentralbank, som for eksempel ØMU, men her mangler den folkevalgte styringen i stor grad.

Norges Bank utøver valuta – og pengepolitikken i Norge, i samsvar med de økonomisk-politiske retningslinjene som er fastlagt av statsmyndighetene, og med de internasjonale forpliktelser nasjonen er bundet av. Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Norges Banks gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 %. Pengepolitikken skal samtidig bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Norges Banks viktigste virkemiddel er styringsrenten, som er renten på bankenes innskudd i Norges Bank. 

Stabiliseringspolitikk er en viktig del av økonomien, og etter den internasjonale finanskrisen havnet Norge i en lavkonjunktur. Én måte å påvirke en slik konjunktur på er å ha en ekspansiv finanspolitikk, som innebærer å øke det offentliges kjøp av varer og tjenester, eller å redusere skattene. Økte offentlige kjøp av varer og tjenester har i motsetning til reduserte skatter, en direkte virkning på BNP.

En annen måte er endring i pengepolitikken (endring i rentenivå) som i praksis er bundet av valutapolitikken.

Regjeringen satte umiddelbar i gang kraftfulle og målrettede tiltak mot finansmarkedet, og ga den økonomiske politikken en rask ekspansiv vending. Norges Bank reduserte raskt styringsrenten, og finanspolitikken er den mest ekspansive på over 30 år. Tiltakene som ble satt i gang så raskt har vært et bidrag til at Norge ser ut til å få et svakere tilbakeslag enn mange andre land. Produksjonsnedgangen har vært mer begrenset i Norge enn hos våre handelspartnere, og vi har den laveste arbeidsledigheten i Europa.

Dette har ført til bedring i forholdene i penge – og kredittmarkedene, og det er tegn til at den økonomiske aktiviteten nå er på vei oppover igjen. I følge tall fra regjeringen anslås det i 2010 en vekst i BNP på om lag 2 % etter 1 % nedgang i år. Arbeidsledigheten ventes å øke noe fra i år til neste år, og dette ble gitt som bakgrunn for det ekspansive statsbudsjettet som ble lagt fram for 2010.

I statsbudsjettet for 2010 bruker regjeringen 45 milliarder mer enn de 4 % handlingsregelen tillater, og sett i sammenheng med et ekspansivt budsjett også i 2009 kan man mene at regjeringen allerede i 2010 burde ha strammet inn, for budsjettet ville fremdeles kunne ha vært ekspansivt når man ser disse årene i sammenheng. Det råder allikevel fremdels stor usikkerhet i forhold til arbeidsledigheten og konkurranseutsatt industri, noe som kan forsvare denne økonomiske politikken for 2010. En annen kritisk faktor er at virkningen av disse tiltakene muligens først merkes om to – tre år når konjunkturen har snudd, og kan da ha motvirkende effekt med et økt press på økonomien som kan føre til sterkere kronekurs og høyere rente.

Regjeringen har gitt uttrykk for at man ønsker å komme tilbake til handlingsregelen på sikt, og dette kommer til å kreve kraftige kutt i budsjettunderskuddet i årene som kommer. De neste 4 årene vil derfor kreve harde innstramninger i økonomien, slik at forutsigbarhet og stabilitet oppnås i penge, - finans – og valutapolitikken.

AUF i Oppland mener:

-         At mandatet til Norges Bank, med styring etter inflasjonsmål på lang sikt, er det beste virkemiddelet for en stabil økonomi og lav arbeidsledighet

-         At styringsmandatet til Norges Bank må følges nøye opp politisk, slik at Sentralbankens preferanser ikke endres, slik at høyere arbeidsledighet tolereres for å holde inflasjonsmålet. Sentralbankens preferanse bør holdes som i dag.

-         At det må være en politisk prioritering å varig senke arbeidsledigheten, slik at denne stabiliserer seg på et lavere nivå, da dette ikke kan oppnås med ekspansiv finans- eller pengepolitikk.

-          At man gjennomfører nødvendige innstramninger for å senke bruken av oljepenger ned til handlingsregelen igjen, for å skjerme norske eksportbedrifter.

6.5 Barnearbeid

250 millioner barn mellom 5 og 14 år er i arbeid verden rundt. Det kommer til 80 000 nye barnearbeidere hver dag. På grunn av barnearbeid mister ungene skolegang, helse og en trygg hverdag. En del mister også livet. Det store flertallet finnes i uformell eller uregulert sektor.

Barnearbeid betyr forenklet all økonomisk aktivitet utført av en person under 15 år. Barnet kan være lønnsarbeider, selvstendig næringsdrivende eller ubetalt familiearbeider.

Husarbeid i foreldrenes hjem regnes som barnearbeid hvis arbeidet inngår i en økonomisk aktivitet. Et eksempel på dette kan være at barnet må vie hele sin tid til å arbeide, slik at foreldrene kan jobbe utenfor hjemmet, mens barnet ikke får mulighet til å gå på skolen.

Kilde: ILO.

6.6.1 FNs barnekonvensjon

FNs barnekonvensjon er en del av menneskerettighetene. Denne ble vedtatt i 1989, og er godkjent av 193 land. USA og Somalia er de eneste som ikke har godkjent barnekonvensjonen.

I FNs konvensjon om barns rettigheter står det i artikkel 32: Barnearbeid: ”Barnet har rett til å bli beskyttet mot økonomisk utnytting i arbeid, og mot å utføre arbeid som kan svekke utdannings‑ eller utviklingsmulighetene.”

Artikkelen om barnearbeid er nødvendig for å sikre mange av de andre artiklene i barnekonvensjonen som ivaretakelse av helse, krav på utdanning, lek og fritid og beskyttelse mot misbruk.

FN har satt en minstealder for barnearbeid til 15 år. I utviklingsland er minstealderen 14 år (Aftenposten Innsikt nr. 10 2009). Likevel finner man i mange land, for eksempel i India, at barn helt ned i 5 års alderen brukes til arbeid (Aftenposten Innsikt nr. 10 2009). 

6.6.2 Forebygging av barnearbeid

Barnearbeid henger sammen med mange forhold, hvorav fattigdom er det viktigste. ”Barnearbeid er veldig nært knyttet opp til at foreldrene ikke kan tjene en anstendig lønn selv, og i kampen mot dette er det viktig å kreve at industrien betaler voksne arbeidere akseptable lønninger – som de kan leve av, slik at de ikke tvinges til å sende sine barn for å jobbe. ” (Aftenposten Innsikt nr. 10 2009, side 50.)

På en annen side er barnearbeid knyttet til manglende regulering av arbeidslivet, som for eksempel små og store familiebedrifter i uregulert sektor.

Når foreldrene ikke har råd til å sende barna sine på skole, brukes de heller i arbeid i hjemmet, hvilket bryter med både artikkelen om rett til utdanning og beskyttelse mot barnearbeid. Derfor er det viktig at utdanning er gratis.

AUF i Oppland ønsker derfor at:

-          Norge bør spille mye sterkere på lag med ILO, FFI og resten av den internasjonale fagbevegelsen, for å sikre internasjonale arbeiderrettigheter.

-          Det skal jobbes for et internasjonalt forbud mot barnearbeid, og vil at Norge skal boikotte varer produsert ved barnearbeid.

-          Det internasjonale samfunnet må jobbe for at barn som ikke lenger utfører barnearbeid umiddelbart må få tilbud om skole og utdanning.

-          Petroleumsfondet ikke brukes til investeringer i stater eller selskaper som bryter med menneskerettighetene.

-          Det blir utarbeidet et skjerpet internasjonalt lovverk mot salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi.